Noe jeg har tenkt litt på den siste tiden er hvilke deler av nettet som AI-søk vil erstatte, og da hvilke typer sider som har livets rett etter inntoget av AI. Interessant å se ChatGPT sitt eget resonnement rundt dette.
AI-teknologi, spesielt språkmodeller som meg, endrer måten vi finner og konsumerer informasjon på. Mange nettsider som tidligere var nyttige fordi de samlet og strukturerte informasjon — som oppskriftssider, «hvordan gjør man»-blogger, og leksikalske artikler — vil nå slite, fordi AI gir raskere, mer konsise og ofte bedre tilpassede svar.
La oss gå gjennom hvilke typer nettsider som fortsatt vil ha en sterk eksistensberettigelse fremover, og hvorfor AI sannsynligvis ikke kan eller bør erstatte dem.
🛒 1. Nettbutikker og e-handel
Hvorfor de består:
Disse sidene tilbyr transaksjoner, lagerbeholdning, og unike produkter – alt AI ikke kontrollerer selv. Selv om AI kan hjelpe deg å finne de beste produktene, må du fortsatt gjennom en butikk for å kjøpe noe.
Eksempler:
- Komplett.no
- Elkjøp
- Etsy
- Amazon
📈 2. Sammenligningssider og aggregatorer
Hvorfor de består:
Disse sidene jobber med sanntidsdata, ofte direkte fra leverandører, og hjelper deg å sammenligne tilbud som flypriser, forsikringer, strømavtaler eller lån. AI kan hjelpe til med analysen, men trenger disse kildene for input.
Eksempler:
- Finn.no
- Prisjakt
- Expedia
- Dinside.no (tester og sammenligninger)
📰 3. Aviser og nyhetsmedier
Hvorfor de består:
AI kan oppsummere og forklare nyheter, men er avhengig av original journalistikk. Medier er kilden til førstelinje-informasjon om hva som skjer i verden. De gjør graving, intervjuer, vurderinger og verifisering AI ikke kan gjøre alene.
Eksempler:
- NRK
- VG
- Aftenposten
- The Guardian
- Substack-skribenter
🎯 4. Nisjemagasiner og ekspertfora
Hvorfor de består:
Disse leverer dybde, ekspertvurderinger og/eller lidenskapelig innhold AI ikke alltid kan matche. Ofte bygger de også sterke fellesskap og redaksjonelle perspektiver. AI kan støtte, men ikke erstatte tone og dybde i godt kuratert nisjeinnhold.
Eksempler:
- Teknisk Ukeblad
- Gamer.no
- Stratechery (teknologi-nyhetsbrev)
- Reddit-tråder / StackOverflow (spesielt ved «edge cases»)
🎭 5. Personlig innhold og kreative uttrykk
Hvorfor de består:
Nettsider med personlig preg – som blogger, porteføljer, essays, kunst, musikk – handler om menneskelig uttrykk. AI kan imitere stil, men ikke ekte erfaring, følelser, eller perspektiv.
Eksempler:
- Medium
- Porteføljesider (kunstnere, designere)
- Blogger med meninger/perspektiv
- Youtube / TikTok
🎓 6. Lukkede databaser og fagkilder
Hvorfor de består:
Innhold bak betalingsmur eller lisens (f.eks. vitenskapelige artikler, fagbøker, rapporter) vil fremdeles være verdifulle fordi AI som regel ikke har fri tilgang til dem.
Eksempler:
- JSTOR
- Statistisk Sentralbyrå
- Sciencedirect
- Oxford English Dictionary
Hva mister verdi?
Mye av det som tidligere ranket høyt på Google ved å tilby «lavhengt informasjon», mister sin plass:
- Oppskriftssider (uten personlige historier eller unikt innhold)
- Enkle guider («hvordan knyte slips», «hva er GDPR»)
- Tynn affiliate-blogging
- SEO-optimalisert clickbait
Oppsummert: Hva har livets rett?
De nettsidene som enten:
- Tilbyr sanntidsdata eller transaksjoner (butikk, bestilling, booking),
- Er kilder til ny og primær informasjon (journalistikk, forskning),
- Har sterk redaksjonell eller personlig identitet (mening, ekspertise, kunst),
- Samler og sammenligner informasjon du ikke får like lett fra én kilde (sammenligningssider, aggregatorer).
AI endrer måten vi bruker nettet på, men fjerner ikke behovet for kilder, eierskap, menneskelig vurdering og lokal kontekst.